Ernæring og helse

Anbefalingene fra myndighetene tar sikte på å gi retningslinjer for ernæringsmessig sammensetning av et kosthold som danner grunnlag for god helse. Anbefalingene for hvert enkelt næringsstoff er basert på den i dag tilgjengelige vitenskaplige dokumentasjon.

Sammensetningen av kostholdet varierer vanligvis fra måltid til måltid, og fra dag til dag. Anbefalingene gjelder i prinsippet for gjennomsnittskosten i en lengre periode, dvs. en uke eller mer.

 

Hva anbefaler myndighetene?

Fett: Totalt bør ca. 30% av energien vår komme fra fett. Men der er samtidig viktig at inntaket av mettet fett og transfett begrenses til max. 10% av energiinntaket.

Karbohydrater og kostfiber: Ca. 55% av energien vår bør komme fra karbohydrater. Tilsatt sukker bør ikke bidra med mer enn 10% av energiinntaket. Inntaket av kostfiber bør for voksne være 25-35 gram/dag. Denne anbefalingen innebærer for de fleste en økning av både karbohydrat- og kostfiber- inntaket. Økningen bør skje i form av naturlig karbohydrat- og fiberrike matvarer. Dvs. kornvarer, poteter, grønnsaker, frukt og bær.

Protein: Ca. 15% av energien bør komme fra protein.

 

Forskjell på karbohydrater?

Sukker, stivelse og kostfiber er alle kjemisk sett karbohydrater – men når det gjelder næringsinnholdet, er det forskjell på oppgavene de har i kroppen. Stivelse er en god energikilde. Kostfiber har flere forskjellige helsevirkninger. Sukker gir energi, men tilfører ingen andre næringsstoffer.

 

Korn som næringskilde

Alle de 4 kornsortene (hvete, rug, bygg, havre) vi bruker hos oss inneholder betydelige mengder kostfiber. Kostfiber kan enten være uløselig eller løselig – uansett så gir det en økt metthetsfølelse. Generelt kan vi si at ikke løselig fiber har innflytelse på tarmfunksjonen, mens de løselige fiberne fungerer som ”mat” for tarmbakteriene og i tillegg kan ha andre positive egenskaper.

Myndighetene anbefaler som sagt at vi spiser ca 25-35 g kostfiber om dagen. Nordmenn er et brød- og korn- spisende folk og vi får i oss over 50% av kostfibret vi trenger fra korn! Det er vanlig å spise 2-3 brød- eller korn-måltider pr. dag. Brød og korn er sunt, raskt og lettvint.

Det er i de ytre skalldelene (kliet) mesteparten av kostfibret sitter. Når hele kornet males til mel følger alt kliet med og melet får et høyt kostfiberinnhold i forhold til siktet mel. Generelt kan en si at sammaltmel (eller hele korn) inneholder mest næringsstoffer. Dette gjelder både vitaminer, mineraler og kostfiber. Sammalt hvetemel er et godt eksempel på fullkornsmel – det består av hele kornet inkludert klien, og er derfor en god kilde til kostfiber. Det er også mulig å bruke hele korn i brødet. Sammen med sammalt mel gir dette også et fullkornsbrød. Dersom man virkelig ønsker å ha et høyt kostfiberinnhold i brødet kan det tilsettes hvetekli eller havrekli i tilegg.

 

For mer informasjon om de 4 kornsortene gå til Kornets fordeler